BuzzerBeater Forums

BB Norge > Gamle legender

Gamle legender

Set priority
Show messages by
This Post:
00
49062.15 in reply to 49062.14
Date: 9/14/2008 2:41:27 PM
Nøtterøy Funkadelics
BLNO
Overall Posts Rated:
130130
Second Team:
Nøtterøy Funkadelics II
NBA All-star game - 1989

Tilbake i 1989 hadde jeg mitt mest minnerike NBA-øyeblikk.

Super Channel sendte kamper fra NBA, alle resultater
var sirlig ført inn i en kladdebok, og det var endelig
tid for All-Star kampen.

Til introduksjonen av hver spiller hadde NBA hyret
inn den legendariske rap-gruppa Ultramagnetic Mc's,
ledet av kanskje tidenes rapper; Kool Keith.

Hver spiller ble presentert med noen verselinjer,
og det er her tårene fortsatt spretter ut av øynene
på en nostalgisk stakkar.

For noen spillere!! Og for noen funky tekster - tekster
som virkelig fanger essensen av den kvalitet, og det
image som disse spillerne hadde.

Skru lyden på full guffe, og ENJOY!

(http://www.youtube.com/watch?v=r-qH_HMj0FQ)

This Post:
00
49062.16 in reply to 49062.15
Date: 9/14/2008 4:04:58 PM
Overall Posts Rated:
1717

Haha, den har jeg faktisk aldri sett før, genialt:-)

Apropos Larry Nance-The High-Ayatolla of Slamola, så slo han ingen ringere enn Dr. J i den aller første NBA-slam dunk konkurranse i 1984.
Forbløffende å se en såpass diger spiller dunke på den måten:

http://www.youtube.com/watch?v=FQP1zyift9w&feature=related


This Post:
00
49062.17 in reply to 49062.16
Date: 9/15/2008 7:39:37 AM
Overall Posts Rated:
4545
Hola! Må bare berømme Larsen og andre bidragsytere for en herlig tråd! For en som kun sporadisk har fulgt med på basket er dette morsomt og lærerikt. Liker spesielt innslaget av relevante lenker til youtube, etc.. Keep it coming!

This Post:
00
49062.18 in reply to 49062.17
Date: 10/7/2008 12:05:21 PM
Overall Posts Rated:
1717
Gary "the glove" Payton

På nittitallet hersket Jordan på banen og jeg som så mange andre var i stadig beundring for hva den mannen kunne få til på basketbanen. Men utover nittitallet dukket det opp en point guard det var uungåelig å legge merke til, nemlig Gary Payton.

Gary ble draftet som nr 2 i 1990 av Seattle Supersonics uten å gjøre seg veldig bemerket de to første årene. Men snart skulle han, sammen med Shawn Kemp, bli en av duo av dimensjoner.
Gang etter gang sendte Gary utmerkete pasninger til Shawn "the reign man" kemp som han dunket inn som reget på spektakulert vis. Gjerne etterfulgt av en spydig kommentar, Gary var ikke kjent som en av ligaens beste "trash talker" uten grunn.
Supersonics ble etterhvert så gode at det var kun Bulls som klarte stoppe dem i NBA-finalen i 95-96 sesongen.

Gary er først og fremst kjent for å være en av de aller beste defensive point guards gjennom tidene, derav kallenavnet the Glove. Selv Jordan fikk erfare at det ikke er lett å score når motstanderen er the glove.
Han, som den eneste point guard i historen, vant NBA defensive player of the year i 1996.
Men det stopper ikke der, for Payton bidro i alle høyeste grad også offensivt. Fra 94-95 sesongen til 02-03 scoret han stort sett over 20 poeng pr kamp hver sesong.
I tillegg kommer naturligvis alle assistene han slengte ut i løpet av sin lange karriere:

ranks 21st in points
ranks 7th in assists
ranks 3rd in steals
Only player in NBA history to accumulate 20,000 points, 5,000 rebounds, 8,000 assists and 2,000 steals in a career.

Supersonics var i høyeste grad et spennende lag å følge da Payton og Kemp herjet som værst.

Dog fikk Gary aldri noen ringer med Sonics, det var ikke før i 2006 at en aldrende Gary fikk seg et NBA-trofe med Miami Heat. Selv da greide han å gjøre seg positivt bemerket i finalen.

Gary var rett og slett en spiller jeg likte veldig godt, han og Kemp var spektakulære, noe man kan se på denne videoen:

http://www.youtube.com/watch?v=CZE-tGAB4uI

Klassisk Payton og Kemp det der.




This Post:
00
49062.19 in reply to 49062.18
Date: 10/7/2008 12:15:13 PM
Overall Posts Rated:
1717

Som et lite apropos angående Shawn Kemp så var 96 sesongen høydepunktet i hans karriere.
Som et resultat av at Sonics betalte mer eller mindre nobody´s i NBA mer penger enn hva Kemp fikk ble det naturligvis bråk. En stjerne av Kemps kaliber fortjente mye mer penger og det hele endte med at Kemp ble tradet til Cavaliers. Der begynnte også nedturen for Kemp virket uinteressert og fikk etterhvert problemer med å holde vekten.
Det rauset relativt raskt nedover med Kemp og i tillegg til vektproblemer fikk han problemer med kokain og alkohol de siste årene av hans aktive karierre, en trist slutt for Kemp.

Da er det langt bedre å huske han fra de gode årene med Sonics:

http://www.youtube.com/watch?v=dKz8ACUAApQ

This Post:
00
49062.20 in reply to 49062.19
Date: 10/7/2008 4:37:19 PM
Overall Posts Rated:
1717

Kan jo ta med litt også om de som aldri nådde øverste nivå men som likevel markerte seg så sterkt at de lever videre som gatelegender. En av de største i så måte er:


Earl "the goat" Manigault

En virkelig gammel legende fra New York født i 1944. En spiller som det sies kunne dunke ballen, ta i mot ballen og dunke den igjen før han landet. Eller gjøre følgende, noe usannsynlige, sak:


"A shade over 6 feet tall, he could dunk effortlessly with both hands. With a vertical leap of 52 inches, he had the ability to jump up and grab quarters off of the top of a basketball backboard."



I alle fall er alle enige om at han hadde en utrolig spenst, det ble sagt at han brukte vekter på anklene som barn for å utvikle spensten sin. Men han var mer enn bare spenst. Man måtte være mer enn bare spenst for å bli en legende.
På den tiden spillte også profesjonelle spillere streetbasket og The goat spillte mot legender som f.eks Earl "the pearl" Monroe, Connie Hawkins og Kareem Abdul-Jabbar.

Sistnevnte hadde følgende å si da han ble spurt hvem som var den beste spilleren han noensinne hadde spillt mot/med:

http://www.youtube.com/watch?v=ox3jOu8mY8c

(det som kommer etter Kareems kommentar er naturligvis ikke The goat selv, men fra en film om ham.)

Da the goat var ferdig, på et vis, med high school stod haugevis av colleger klare med tilbud men han varte bare et semester før han droppet ut. Dårlig på skolen (han kunne ikke lese da han startet high school) og diverse andre problemer sørget for at han aldri fikk gjort noe ut av sitt store talent.

Tragisk nok endte han opp på heroin. Denne avhengigheten sendte ham i fengsel etter et feilslått ran som skulle gi ham penger til å kjøpe mer heroin.
Her klarte han heldigvis å riste av seg avhengigheten og da han slapp ut i 1979 dedikerte han resten av livet til å holde barn i Harlem unna dop.
The goat døde i 1989.


This Post:
00
49062.21 in reply to 49062.20
Date: 10/17/2008 9:03:10 AM
Nøtterøy Funkadelics
BLNO
Overall Posts Rated:
130130
Second Team:
Nøtterøy Funkadelics II
IKke helt rett tråd på publisere denne, den var knakandes morsom! :-)

Ble filmet mens han rundspilte NBA-proff på løkka
Stuart Tanner vs Devin Harris (New Jerey Nets)
(http://www.dagbladet.no/sport/2008/10/16/550546.html)

This Post:
00
49062.22 in reply to 49062.21
Date: 10/21/2008 1:50:54 PM
Overall Posts Rated:
1717

Hehe, han tok det fint men spørs vel hvor seriøst han tok det. Morsomt:-)


This Post:
00
49062.23 in reply to 49062.22
Date: 10/21/2008 1:58:10 PM
Overall Posts Rated:
1717

Her er en til streetball legende som aldri kom seg videre.

Ed "Booger" Smith

Booger er en av få streetball spillere som har prydet coveret av Slam magazine og da han var 17 ble det laget en dokumentar kalt "Soul in the hole" som tok for seg laget "Kenny Kings". Kings hadde noen av de beste spillerene i Brooklyn men en utmerket seg mer enn noen av de andre, som en følge dreide dokumentaren seg mer og mer om ham.

Dokumentaren er fra 1997 og siden den ligger tilgjengelig på youtube så skal jeg ikke si så mye mer men legger bare ved linken:

http://www.youtube.com/watch?v=dz5wqThz3i0&feature=related

Den er på ni deler om jeg husker riktig og er meget interessant også utenom Booger ettersom den gir et godt innblikk i et meget tøft miljø.



This Post:
00
49062.24 in reply to 49062.23
Date: 11/30/2008 8:02:41 AM
Overall Posts Rated:
1717
Len Bias

Len Bias.

Vi skal tilbake til det gyldne 80-tallet, hvor basket guder stadig trådde ny grunn og viste frem ferdigheter ingen hadde sett maken til før. Dette er tiden noen av de beste spillerene verden noen gang har sett herjet i college og NBA. Dette er tiden til Len Bias.

Vi begynner i 83-84 sesongen, her tennes på nytt rivaleriet fra college mellom Larry Bird og Magic Johnson. Celtics stiller med størrelser som Larry Bird, Kevin Mchale og Robert Parish. Lakers .Dette året slår Celtic Lakers i finalen og Bird vinner dermed sitt andre mesterskap. Etter sesongen sender Celtics Point Guard Gerald Henderson til Seatle Supersonics og får i retur et første runde draft pick til draften i 1986.

I mellomtiden er en ung Len Bias inne i sitt andre år av College spill i Maryland. Etter en forsiktig første sesong har han nå virkelig forbedret sitt spill og snitter på 15.3 poeng og 4.5 rebounds.


Neste sesong møtes igjen Celtics og Lakers i finalen, men denne gangen er det Lakers som stikker av med mesterskapet.

Etter tapet sender Celtics Cedric Maxwell til Clippers og får i retur Bill Walton. Walton, som hadde vært en stor stjerne i Portland Trailblazers har vært skadeplaget og ikke klart å leve opp til forventningene man stillte til ham. Walton var en ekte Celtics fan og var mer enn villig til å spille andrefiolin og komme fra benken til fordel for de tre store som allerede var på laget.

Len Bias, nå i sitt tredje år tar enda flere skritt som spiller. Dette året scoret han 18.9 poeng og tar 6.8 rebounds. Virkelig i ferd med å skape et navn for seg selv og samtidig tar han ACC Player of the Year (1985-86).

Så, i 1985-86 sesongen tar Celtics skikkelig hevn. Celtics kommer med et av historiens aller beste lag og vinner 67 kamper og er 40-1 på hjemmebane. Larry Bird i sin kanskje beste sesong noensinne vinner sin tredje strake MVP tittel og Bill Walton vinner Sixth Man of the Year Award. Celtics vinner naturligvis mesterskapet.

Ved slutten av denne sesongen har altså Celtics ikke bare NBAs soleklart beste lag, men takket være traden med Gerald Henderson i 1984 har de også andrevalget i draften.

Len Bias har samtidig unnagjort sitt siste år på College og gjør det bedre enn noensinne. 23.2 poeng i snitt og 7 rebounds og får ACC Athlete of the Year (1986).

Bias har en utrolig spenst som minner om Jordans og flere mener han er en av de mest komplette forwards som noensinne har kommet ut av draften.

Len Bias blir trukket som nr 2 i 1986 draften av Boston Celtics. Det beste laget i ligaen trekker det beste talentet i draften, for et sjukt scenario.


Len Bias er naturligvis storfornøyd, han er på vei inn i en verden av rikdom og anerkjennelse. Han feirer seg selv på storartet vis, han feirer for hardt. Han reiser seg fra sengen, tar en siste stripe kokain. Går mot badet men snubler, han setter tilbake på sengen og der begynner han å riste.
De tre andre personene som er sammen med ham forsøker å holde ham rolig, en dem plasserer grepet på en saks i Lens munn i et forsøk på å hindre at han biter seg i tunga. 06.30 på morgenen kommer telefonen for å få nødhjelp. Til ingen nytte.

Mindre enn 48 timer etter draften dør Len Bias av en overdose kokain, 22 år gammel.

Den utrolig spennende fremtiden til Celtics manifesterer seg aldri men blir et eneste stor fall for det gamle storlaget som ikke bedret seg inntil fjorårets sesong.
Len Bias ender opp som en av mange som kunne ha vært.

En artikkel fra en Celtics fan angående Bias og Celtics:

http://proxy.espn.go.com/espn/page2/story?id=1216291

En teaser fra en relavtivt ny film om Len Bias:

http://www.len-bias.com/trailer.html



This Post:
00
49062.25 in reply to 49062.24
Date: 11/30/2008 11:10:12 AM
Nøtterøy Funkadelics
BLNO
Overall Posts Rated:
130130
Second Team:
Nøtterøy Funkadelics II
Damn,
veldig bra artikkel/innlegg igjen Larsen.

De kanskje de mest interessante og rørende historiene er rising stars som det aldri ble noe av, av ulike årsaker.

Mener jeg så en film med den tematikken for mange år siden; Hoop Dreams.
(http://www.imdb.com/title/tt0110057/)

Advertisement